|
Blakk, men god
Av Hilde Sander Meling og Siri Vaggen Olsen (foto)
Den 11. RiTø revyen hadde premiere i går. Selv om sykehuset er blakk,
klarer
staben å lage god revy.
I kantinen på regionsykehuset satt det noen på alle stolene, ung som
gammel.
Latteren og applausen var ikke vanskelig å lokke frem på de som hadde
skaffet seg billetter til årets premiere.
«Blakk men blid» er kanskje en passende tittel på revyen i disse dager.
Alle
kjenner til at økonomien ikke er den beste ved RiTø. Likevel gjør
leger,
sykepleiere og øvrige ansatte det de makter for at pasientene skal ha det
godt.
Dette ble satt fokus på i flere av nummerene som de 20 aktørene fremførte.
Og det var ikke vanskelig å kjenne seg igjen i flere av situasjonene.
Eksempelvis pasienten hos legen, som egentlig ikke hadde noen problemer
som
var større enn naboens eller mannens. Hun følte seg bare litt slapp og
hadde
fått anbefaling om å oppsøke legen.
Spansk for pasientene
Språkkurs for pasientene ble det også holdt. Denne gangen var det spansk
som
stod på tapetet,
slik at pasientene var rustet til å ta imot de nye
sykepleierne
som kommer nå som studentene ikke søker jobb på grunn av dårlig
lønn.
To søstre klaget lenge og vel over lillebroren di hadde fått.
- Vi kan gi ham ansiktsløftning til neste år for han er stygg. Dessuten
er
han bare halvbroren vår, kommer det fra de to jentene.
Og hvem broren egentlig er kan du få med deg om du ser RiTø revyen.
Foruten sketsjer med gode poenger var revyen fylt med mye sang og musikk.
Alt fra bønn om mer penger til klager over lange dager kom ut på høytalerne
i personalkantinen på regionsykehuset.
SKRAVLEKJERRING: Det kan man nok kalle denne damen som er på besøk hos
lege
Jørgen. Hun har mye å prate om, men det feiler henne lite.
UT AV SKAPET: Mor leser Se og Hør og finner ut at deres homosønn har
kommet
ut av skapet i revers, han er blitt heterofil.
MANNFOLK: I et av nummerene på RiTø revyen snakket menn om kvinnfolk, og
det
var ikke vanskelig å kjenne seg igjen i det meste av det som ble sagt om
forskjellen på de to kjønnene.
(12. februar 2000)
Best i landet
RiTø mener de er best i landet på telemedisin og en del andre
spesialiteter.
Vi tror de er best i landet også på sykehusrevy.
I går var det premiere på jubileumsutgaven av RiTø-revyen. I ti år har
den
eksistert. Fra en sped begynnelse på en stor scene til årets show som er
i
fullformat. Og der alt stemte både på foran og bak scenen, og der
musikerne
var akkurat anonymt dyktige nok.
Joda, dette smakte av fugl, for ikke å si flygende pingvin.
Bred mønstring
Totalt er det over 30 aktører i sving på scenen i den nær to timer
(utenom
pausen ) lange forestillingen. Enkelte nummer som soloopptredener, andre
som
massive mønstring av mange aktører samtidig.
Og utrolig nok. Midt oppe i profesjonskamper, nedskjæringer og all
verdens
psykiatriske kriser går, synger og shower dette ensemblet i takt.
Det gjør de helt uten blygsel og som den naturligste ting i verden.
Kanskje
burde instruktør Bente Reibo tatt over styringen av RiTø en periode?
Ikke rart sykehusdirektøren er tydelig en stolt fyr også når han som en
av
mange gjør en scenefigur.
Det siste nummeret før pause, «operasjon» der tre solister, og to kor
makter
å bli en samlet helhet er ikke bare glimrende gjennomført teknisk, det
er
også et godt revynummer.
Gjestepasienter
For et sykehus som RiTø er det viktig å ha gjestepasienter. Som Schrøder
uttrykte det i revyen:
«Det blir det pæng ta».
I går ble det mange ikke pæng, men ekstra poeng av alle gjestene som
deltok.
Ikke mindre en fem av aktørene har flyttet fra RiTø. Det siste nummeret
før
pause, «operasjon» der tre solister, og to kor makter å bli en samlet
helhet
er ikke bare glimrende gjennomført teknisk, det er også et godt
revynummer
telte fem eksmedarbeidere: Åsa Annie Opsjøen, Ann Eva Anfeltmo, Tor Ivar
Lundgren, Pål-Reidar Fredriksen og ikke minst evige Erik Wist.
Den siste har hatt med seg betydelige tekstbidrag på sin årlige revytur
til
Tromsø
Nygammelt
Mye av stoffet til revyen «Jubilæums Draaber» er hentet fra tidligere
RiTø-revyer. Noe var helt nytt. Men det aller meste av det «gamle»
framsto
nyoppusset.
Og skal vi utrope en vinner blant alle numrene, må det bli Erik Wists sære
trønderfigur Elnor.
Som stadig fornyes og holder koken.
Men revyen er først og fremst helhetlig morsom. Men god humor kommer ikke
utren at det ligger en alvorlig undertone på lur. En
Den klarte jammen meg RiTøs revygjeng og bevare gjennom hele
forestillingen
Jeg reiser meg å klapper
Trondar Lien
I TAKT: RiTø-revyen var en blanding av små og store nummer. Alle like
presise på timing. En ellevill og glad revy.
Alle foto: Ronald Johansen.
FORNYET: Erik Wists sære trønderfigur Elnor var enda en gang fornyet,
til
vår store glede.
EFFEKTIVITET: Mye sjel var lagt i enkeltnummer som dette om
effektivisering
på sykehus.
(13. februar 1999)
Jo Wist -
han var der
Av Trondar Lien
[ Tilbake ]
[ Revy 2004 kUNNe vorre verre ] [ Revy 1999 Blakk men god ] [ Revy 1998 bEWistløs ]
|
